NITOL legg opp til forskning der ein vil finna ut meir om -

etablering av nettverksbaserte læringsmiljø for kooperativ læring og utveksling av erfaring, kunnskap og kompetanse.
samarbeid mellom og innan høgre utdanningsinstitusjonar om formidling av studietilbod for ulike fagområde.
utnytting av spesiell kompetanse/ekspertise ved éin institusjon for studentar og kollegaer ved andre institusjonar
utvikling av eit godt tilpassa teknologisk miljø for fleksibel og kooperativ læring, "Den elektroniske læringsarena".
rasjonalisering og automatisering av registerings/evalueringsdelen
utprøving av nye, pedagogisk tilpassa verkty for 'den elektroniske læringsarena'
utnytting av AI-metodar (kunnskapsteknologiske metodar) i undervisning
utnytting av hyperstrukturar som hypermedia, hyper tekst til formidling av lærestoff
utnytting av ulike dataoverførings-system, som t.d. modem, digitaltelefon, ISDN, lokale og globale datanett, breibandsnett.
fjernstyring av arbeidstasjonar i eit datanettet.

4.2 Evaluering

Gjennom erfaring frå JITOL-prosjektet, studiar i drift og vedlikehald av edb-system, og hovedfagstilbod i informatikk og i pedagogisk informasjonsvitenskap, har ein alt eit visst kjennskap til interesse, behov, oppslutnad og vurdering av metodar frå studentar med interesse for informasjonsteknologi. Under dette prosjektet, NITOL, ønskjer ein også å prøva konseptet på ei breiare målgruppe og med eit større fagtilbod.

Etter mønster, evalueringsverkty, og metodikk som under JITOL, vil ein som metaspørsmål evaluera;

Studentprofilar (bakgrunn, arbeidssituasjon, planar/mål med deltakinga).
Vurdering av studieopplegget, samanlikna med andre, alternative modellar
Studieresultat, samanlikna med ordinære ('kontroll -') grupper
Fagleg/metodisk evaluering av tilboda, vurdert av fagfolk (instruktør, førelesar etc.)
Registering av aktivitet på nettverket, spesielt på diskusjonskonferansane
Teknologiens rolle i ulike delar av opplegget (Til hjelp? Blir han eit mål i seg sjølv, og i tilfelle til nytte eller ikkje? Endring.)

For å få nytte av evalueringa, er det viktig med rask melding tilbake til kurs-ansvarlege. I den formative delen vil ein leggja vekt på effektiv innsamling, bearbeiding og melding tilbake til læraren via datateknologi og bruk av datanett i evalueringsfasen, dvs. under heile forsøket.

Arbeidsmåten vil byggja vidare på erfaringar frå WP2 i JITOL-prosjektet der ein baserar ein stor del av evalueringa på 'on-line questionnaires', med (tilnærma automatisk) registering av aktivitet, og einskilde innslag av 'case' studier.

4.3 Forskningsområde, problemstillingar

Som aktuelle forskningsområde ser ein i utgangspunktet seks forskningsdimensjonar som spesielt interessante, både kvar for seg og som kryssande problemstillingar;

Bruk og utbreiing av NITOL-tilbodet
Læring og kunnskapsoppbygging
Organisasjonsendringar
Tekniske system, utvikling og potensiale
Prosjektets service, design og administrasjon
Metodikk, pedagogikk knytta til kooperativ, nettverksbasert læring

Dimensjonane kan illustrerast i følgjande modell.

4.3.1 Brukardimensjonen

Korleis brukar (administrerer) aktørane tida si? Når (tidspunkt) og kor lange arbeidsøkter? Kor ofte?
Korleis utviklar aktørane si eiga oppfatning av læringsbehov? Kva er deira indivduelle læringsmål? Korleis verdset dei nytten av ulike læringsressursar for å oppnå sine mål?
Har aktørane forståing for medverknad til utvikling av ein veksande kunnskapsbase? Korleis og på kva måte kan det best skje?
Er det mogleg å definera ein "intensiv" NITOL-brukar? Kva er ein intensiv NITOL- brukar for dei ulike aktørane? Korleis er hans/hennar arbeidsmiljø? Korleis er hans/hennar læringsmiljø? Kva er forkrava for å kunne bli ein ‘intensiv’ NITOL-brukar?
Kva motiverer brukarane ( t.d. kvalifikasjonar, eiga utvikling, fagemnet, det tekniske systemet, ‘premiering, løn . . )?
Kva utbytte oppnår ein ved deltaking i NITOL ( t.d. utdanning, vitnemål)?
Kva er bruksverdien for NITOL-kursa? ( større lærings-utbytte/kvalitet, rask tilkomst til førelesar eller støttepersonell, sparer tid, ikkje bundne til tidspunkt, ikkje bundne av geografi (distriktstilbod), ikkje tilsvarande tilbod på eigen institusjon...)
Korleis varierar NITOL-deltakinga med dei ulike faktorane ovanfor.

4.3.2 Læringsdimensjonen

Yter NITOL eit verkeleg distribuert undervisningstilbod. På kva vilkår?
Korleis utviklar kontakten mellom aktørane seg i lærings-/undervisningsmiljøet?
Kva forstår ein med ein veksande (groande) kunnskapsbase. Kva er kostnaden med å sette dette ut i livet (‘Reification’). Korleis er kvaliteten?
Kva for andre studie- og læringsformer kan jamførast med tilbodet under NITOL?
Er læringenstilbodet under NITOL effektivt? Kva er kriteriene for effektivitet?
Kva er ope i NITOL si open læring?
Korleis fungerer elektronisk kunnskapsformidling, samanlikna med andre medier?
Korleis utnyttar brukarane konferansesystemt? Til faglege diskusjonar? Til sosial kontakt?
Er det læringsgevinst å henta frå det elektroniske nettverket samanlikna med anna ‘fjernundervisning’? Samanlikna med førelesing (på universitet/høgskular)?
Er det skilnad på fag/emne som eignar seg for elektronisk formidla læring?
Har NITOL-opplegget verdifulle læringseffektar? Er der metodar/effektar som kunne vore forbetra?

4.3.3 Organisasjonsendringar

Er det samsvar eller konflikt mellom læringstilbod/kunnskapstileigning og krava til institusjonen/firmaet? På kva måtar verkar dette?
Kva er organisasjonsvilkåra for å implementera NITOL?
Kva endringar skjer i organisasjonar som deltek i NITOL?
Korleis er NITOL blitt integrert i organisasjonen sine mål og verdiar?
For kven og til kva føremål er NITOL eigna?
Kan NITOL nyttast som modell for eit breiare samarbeid mellom norske høgare utdanningsinstitusjonar, som ei realisering av Norgesnettet?
Korleis oppfattar undervisnings- og forskningspersonalet arbeid innanfor NITOL-systemet? Som ei ekstra belastning eller som eit utvida, fagleg forum?
Korleis oppfattar studentar den ‘opne’ organiseringsforma? Som ei enklare form for studiegjennomføring, eller som eit ‘mindreverdig’ studietilbod?
Kva med kopi- og opphavsrettar til elektronisk utvikla studiemateriale? Kan det finnast ei form for avtale om utveksling av produkt, eller skal alle elektroniske ‘førelesingar’ vernast (teknisk) mot kopiering?
Kan tilbod av typen NITOL føra til utarming/reduksjon av fagmiljø ved universitet og høgskular? Driv forskningspersonalet heimebasert undervisning og forskning? Vil studentane spara tid og pengar på heimebaserte studier?
Kan fleksible læringstilbod føra til forlenga studietid?

4.3.4 Den tekniske dimensjonen

Teknologiske forskningsområde:

Organisering, d.e. metodar for å organisera informasjonen på ein måte som gjenspeglar ønskje/behov aktørane har for å adressera han. "Open-ended", frie, system må hjelpa og støtta den individuelle brukar til å organisera informasjon etter eige ønskje, "organisera på sin måte".
Gjennomføring, d.e. opplegg for lettare å orientera seg i informasjonen og gjera seg nytte av "opne" system, finna att og behandla informasjon i dei same systema. Sidan oppgåva med å skapa læresekvensar også skal kunna falla på studenten sjølv, så må ein gjera verktya mest mogleg tilgjengelege, slik at studenten på ein lett og naturleg måte kan "setja opp læresekvensar".
Informasjonsbehandling, d.e. utvikling av verkty som tillet direkte manipulasjon av informasjon, organisering og konstruksjonar. Eit sentralt punkt her er konkret manipulasjon, t.d. av objekt i modellar.
Fleksibilitet, d.e. tilrettelegging av ressursane slik at studentane kan oppnå måla sine på alternative og fleksible måtar. Ideelt bør ressursane vera kontekstsensitive og støtta opp studenten i høve til det nivå og dei evner han har. Det kan difor vera trong for å gjera ressursane tilgjengelege på alternative og komplementerande måtar.
Kommunikasjon, d.e. utvikling av kompetanse, metodar og verkty for korleis aktørane på ein naturleg, effektiv og transparent måte kan kommunisera, i, til og frå læringsmiljøet. Ein må forska på kva kommunikasjonsformer og -media som utfyller og gjer undervisninga rikare. Synkron kontra asynkron kommunikasjon, eller ei blanding? Kva informasjon treng ein? Enkel tekst, grafikk, bilete og lyd, stillbilete, animasjonar, biletsekvensar? Eller full biletleg og lydmessig kommunikasjon gjennom det som vi kjenner som bilet-telefon? Det vil også vera trong for å forske på integrasjonsfaktoren av desse komponentane, for eksempel om alle må vera tilgjengelege på same skjerm til same tid?
Hyperstrukturar, t.d. eigenskaper i ulike hyperstrukturar, nodar, lenker, krav til navigering, krav til oversikt/hyperstrukturkart. Korleis kan nye former for interprosess kommunikasjon ha innverknad på node- og lenkestrukturane?
Multimedia, d.e. tilknytting og utnytting av multimediastasjonar. Kva utbytte vil ein ha av dei, korleis brukar ein dei best o.l.?
Overføring i høghastighetsnett. Knyta saman multimediastasjonar over slike nett, og studera korleis ein kan utnytta dei. Kva fordelar har dei?

Funksjonaliteten til det tekniske systemet:

Krava til funksjonalitet for ulik bruk under NITOL?
Administrasjons- og vedlikehaldsoppgåver ved eit system som NITOL? Korleis kan ein løysa dei, av kven (eventuelle kunnskapskrav e.l.)? Kva tilbyr det tekniske systemet som er spesielt, nytt, innovativt?
Integrering av ressursar, som t.d. kunnskapsdatabasen, leksjonane (f. eks. hyperstruktur), kommunikasjonssystemet, postsystemet, og andre ressursar/verkty

4.3.5 NITOL sin sevice, design og administrasjon

Kva er funksjonane og oppgåvene for administrasjon, designer og evaluator?
På kva måte er aktørane involvert i design, administrasjon og evaluering?
Er det under NITOL behov for å ha både formativ og summativ evaluering?
Kan vi gjera greie for administrasjonsprosessen?
Kan vi gjera greie for evalueringsprosessen?
Kan vi gjera greie for designprosessen?
Kva er sams mellom dei nemde prosessane? I tid, i oppgåver? (Her meinar ein NITOL som teneste og ikkje som produkt)
Kva er kostnadane for systemet? Korleis kan ein evaluera kostnadane, samanlikna med andre system?
Kva er hovudpunkta i implementeringsprosessen?

4.3.6 Den pedagogisk-/metodiske dimensjonen

Medfører opne læringsopplegg generelt - og NITOL spesielt - behov for revurdering av tidlegare aksepterte, pedagogiske prinsipp?
Kva avgrensingar og kva potensiale har den elektroniske læringsarena, samanlikna med tradisjonell, høgre utdanning?
Kva spesielle krav til metodikk og pedagogisk tenking stiller NITOL-konseptet til undervisningspersonalet?
Kan pedagogisk/metodisk nytenking innan NITOL ha (positiv/negativ) innverknad på tradisjonell undervisning?
Stiller opne læringsopplegg andre krav til studentane enn tradisjonelle læringsformer?

Forsknings-aktivitet

4.1 NITOL som forsøk