Planlagte aktiviteter og tiltak
Lokale utviklingsseminarer, scenarier med regionale utfordringer
De lokale utviklingsseminarene skal bidra til at man lokalt
utarbeider egne utviklingsscenarier med vekt på IT som
konkurransefortrinn i næringsutviklings-arbeidet. Utviklingsscenariene
skal omfatter IT-områdets rolle med hensyn til utvikling
både av produkter, tjenester og infrastruktur (fysisk
og organisatorisk).
I forbindelse med de lokale utviklingsseminarene vil det
også være behov for utstrakt bruk av oppsøkende
virksomhet. Både i forkant og etterkant av seminarene
vil regionkoordinatoren ha en viktig rolle i både å
motivere for og oppfølging av de lokale utviklingsseminarene.
Scenariene skal beskrive:
- Opplevelse og kartlegging av nåsituasjon med hensyn til bruk av IT
- Forventet ståsted om 3 - 5 år (10 år)
både med hensyn til egne ønsker (IT som virkemiddel
internt i bedriften og IT som virkemiddel hos aktører
utenfor bedriften) og forventede krav utenfra (utvikling innen
bransjen, innen regionen og innen IT-området generelt)
når det gjelder utvikling av produkter, tjenester og
infrastruktur.
- Avvik mellom nåsituasjon og ønsket/forventet
situasjon om 3-5 år.
Figur:
Utviklingstrekk med vekt på det økende
behovet for å kunne ta i bruk IT
Utviklingen innen IT-området kan også medføre
behov for og utvikling av nye produkter og tjenester.
Produkter - forbedret kvalitet på produktene, nye produkter,
IT i produktutvikling
Tjenester - forbedret kvalitet på tjenenstene, nye tjenester
Infrastruktur - fysisk og organisatorisk
Næringsutvikling/FoU- utvikling av modeller og verktøy
for samarbeidsmønstre
Utvikle samarbeidsmønstre hvor prosjektgrupper sammensatt
av ansatte i de lokale bedriftene, lokalt virkemiddelapparat
og fagpersoner ved HiST samarbeider via nettbaserte utviklingsverktøy,
bla. med erfaringer fra deltagelsen i EU-prosjektet EuroCompetense.
Dette innebærer at det etableres konkrete utviklings-/samarbeids-prosjekt
via nett.
Effekt: Lokal tilgang på god kompetanse fra høgskolene
og høgskolene kan trekke på ressurspersoner lokalt.
Bedre situasjonen for høyt utdannet arbeidskraft ved
at de har løpende kontakt mot fagmiljø - en
nøkkelfaktor bl.a. i forbindelse med utvikling av lokale
Næringshager.
Kartlegging av kompetansebehov i lokalsamfunnet
I SLANK-programmet vil en bl.a. bruke en metode utviklet av
NHO for kompetanse-kartlegging i bedrifter. Gjennom bruk av
lokale prosessveiledere som både kan metoden og som
kan fungere som formidlere til utdanningsinstitusjonene/ tilbyderne,
er formålet å sette temaet på dagsorden
og arbeide systematisk for å oppnå konkrete resultater.
Det vil også være aktuelt å benyttes andre
kartleggingsverktøy som f.eks. Gap-analyser, SWOT-analyser,
PMI-analyser m.m.
Lokalt næringsliv er ikke god nok på å
etterspørre/"bestille" opplæringstilbud.
For at tilbyderne skal kunne gi et godt tilbud er det nødvendig
at kravspesifiseringen i forhold til opplæringsbehov
bedres. Erfaringer fra tidligere prosjekter (f.eks. ved utarbeidelsen
av NHOs metode for kompetansekartlegging), viser at lokalt
samarbeid på tvers av bransjer fungerer godt for dette
formålet, samtidig som det synliggjør omfanget
av den lokale etterspørselen.
Det vil bli lagt vekt på å skaffe oversikt over
kunnskap som finnes innenfor området, slik at man kan
bygge på de erfaringer som er gjort. Blant annet vil
vi dra nytte av et arbeidet som er gjort i regionen tidligere
i forbindelse med prosjektet "Trønderverkstedet
- brukertilpasset opplæring for voksne", med utvikling
og utprøving av en enkel metode for kompetanse?kartlegging.
Denne delen av programmet vil bli knyttet opp mot utprøving
og spredning av Rørvik-modellen og startes opp på
Fosen og i Fjellregionen, og gjennom de erfaringene en gjør
her, legges grunnlaget for å følge opp i flere
regioner suksessivt. Det er imidlertid viktig å hele
tiden fundamentere aktivitetene lokale, og det vil bli etablert
kontakt mot andre beslektede prosjekter - f.eks. Orkdalsprosjektet,
slik at erfaringene kan sammenholdes.
Evaluering, utprøving, utvikling og spredning av Rørvik-modellen
I prosjektet vil en se nærmere på erfaringene
fra bruken av Rørvik-modellen i Ytre-Namdal, og gjennomføre
evaluering av modellen både med hensyn til undervisningsform
og effekt på næringsutviklingen i regionen. Evalueringen
vil altså favne over hele spekteret av aktiviteter;
dvs. kompetansekartlegging, kompetanseutvikling og næringsutvikling.
I denne sammenheng vises det også til rapporten: OECD
(1999). Overcoming Exclusion Through Adult Learning. Paris.
(The Rørvik-Project), hvor modellen er beskrevet og
vurdert.
Både i Fosen- og Fjellregionen er det allerede avdekket
kompetansebehov som kan dekkes gjennom en lokalt forankret
og tilpasset Rørvik-modell. En vil derfor raskt kunne
komme i gang med utprøving og tilpassing av Rørvik-modellen
i disse regionene.
Som del av prosjektet vil også erfaringene med spredning
av modellen og lokal forankring av denne bli evaluert etter
samme modell som evalueringen i Ytre-Namdal. Det vil også
gjennomføres sammenlignende studier, med henblikk på
å identifisere kritiske suksessfaktorer i forhold til
ytterligere spredning av modellen.
Det vil også bli gjennomført sammenlignende
studier av modellen anvendt på ulike regioner, med henblikk
på å identifisere kritiske suksessfaktorer. Det
legges vekt på å oppnå konkrete resultat
ved gjennomføring av målrettede og rangerte tiltak
basert på kartleggingsarbeidet lokalt.
I tillegg til Rørvik-modellen vil det også kunne
gjennomføres andre kompetansehevende tiltak og opplæringsprogram.
Dette vil f.eks. kunne være tiltak på videregående
skoles nivå, tilbud til enkeltbedrifter/bransjer, tilbud
direkte via Nettverksuniversitetet etc.. I forbindelse med
reduksjonen det reviderte budsjettet, er imidlertid budsjettposten
til denne typen aktiviteter noe redusert.
Det planlegges gjennomført minst 3000 vt i programperioden,
fordelt på omlag 750 vt i hver av regionene Fjellregionen,
Fosenregionen og Ytre-Namdalsregionen. De resterende 750 vt
vil dels kunne bli gitt i disse regionene, evt. i andre regioner
hvor det identifiseres behov.
Tilbudene som gis via bl.a. Rørvik-modellen finansieres
delvis ved at bedrifter, organisasjoner eller kommuner deltar
med finansiering av undervisningen. Denne innsatsen regnes
i denne sammenheng som regional innsats og derfor som regional
kapital i budsjettsammenheng. I forbindelse med reduksjonen
det reviderte budsjettet er midlene til direkte støtte
til kompetansehevende tiltak redusert. SLANK-programmet vil
derfor i sterkere grad konsentreres om å tilrettelegge
for gjennomføring av kompetansehevende tiltak i regionen.
Det vil legges spesiell vekt på å fokusere på
tiltak som vil ha varig effekt og som vil kunne fortsette
også etter at SLANK-programmet er gjennomført.
Etablere prosjekt"pool"/definere pilotforsøk
Med bakgrunn i kartlegginsaktivitetene i programmet utarbeides
det forslag til tiltak som inngår i en prosjektpool.
På enkelte områder kan de ulike regionene allerede
ha kommet så langt i kartleggingsarbeidet at det raskt
kan iverksettes utvalgte pilotforsøk
Informasjon og kommunikasjon i SLANK prosjektet - etablering
av nettsted
Det etableres et eget nettsted for programmet. Nettstedet
skal funger som en møteplass for deltagerne i programmet
og som en informasjonskanal ut mot regionene, slik at det
legges til rette for erfaringsoverføring.
Erfaringsutveksling med andre prosjekter
Trekkes på erfaringer fra andre prosjekt, både
prosjekt som er planlagt, igangsatt eller gjennomført
i regionen tidligere - prosjekt som er gjennomført
i andre regioner - andre prosjekt som Interreg-prosjeket DO-IT,
EU-prosjektet EuroCompetense og nasjonale og internasjonale
program og prosjekt.
Utarbeidelse av strategier og tiltak for gjennomføring
av konkrete prosjekt som følge av kartleggingsarbeidet
Med utgangspunkt i prosjekt"poolen" foretas en rangering
og videre konkretisering av tiltakene som er beskrevet. Et
utvalg av disse gjennomføres i løpet av programperioden.
Resultatspredning/evaluering
Prosjektet evalueres fortløpende. Det legges imidlertid
vekt på at tiltakene formuleres så konkret at
de enkelt også skal kunne evalueres med hensyn til måloppnåelse.
Det legges også opp til en sprednings og evalueringskonferanse
i første halvdel av programmet. Denne konferansen har
som formål å oppsummere/evaluere arbeidet så
langt i prosjektet, samt å spre informasjon for å
fange opp andre aktuelle aktiviteter, tiltak og prosjekt
Programmets første del vil konsentreres om tre utvalgte
regioner, Fosenregionen, Fjellregionen og Ytre Namdal, men
med erfaring /samarbeid med Orkdalsregionen. Det legges stor
vekt på resultatspredning og iverksetting også
i andre regioner. På denne måten vil man i disse
regionene kunne komme raskere over til en gjennomføringsfase
som vil gi den mest direkte nytten for de bedrifter som deltar.
I forhold til spredning av Rørvik-modellen, legges
det vekt på å komme i gang med evaluering av modellen
som den er pr. idag både med hensyn til undervisningsform
og næringseffekt. Det er også planlagt en begrenset
utprøving av modellen (30 studenter) i Fosen- og Fjellregionen
allerede fra høsten -2000. Det er aktuelt med ytterligere
spredning av modellen, i tillegg til evaluering av erfaringene
fra Fosen- og Fjellregionen. En sammenlignende studie vil
også bli gjennomført.
|