Linux har hatt en dramatisk vekst siden den spede begynnelsen i 1991. Det var finnen Linus Thorvalds, som publiserte et innlegg i en newsgruppe (comp.os.minix), som var begynnelsen til det hele. Dette førte til et gigantisk dugnadsarbeid med bidragsytere fra hele verden. I dag framstår Linux som et omfattende og attraktivt alternativ til Windows, både som arbeidsstasjon og som tjenermaskin.

Denne boka tar spesielt for seg det siste - Linux som tjenermaskin. Linux egner seg godt til alle mulige nettverkstjenester, som for eksempel filtjenester, web, e-post og navnetjeneste (DNS).

Dette er ei lærebok som passer bra for høyere utdanning. Den er også svært anvendelig for både systemadministratorer som har bruk for å lære mer om Linux til tjenerbruk, og for den nysgjerrige som ønsker å lære mer om hva Linux kan brukes til i praksis.

Boka forutsetter at leseren har gode grunnleggende kunnskaper innenfor Linux. Den bygger videre på boka Praktisk Linux av Geir Maribu i samme serie som denne.

Linux erobrer verden

Linux beveger seg altså inn i tenårene. Det er som oftest ikke en enkel periode. Linux skal nå bevise hva den står for - stabilitet, sikkerhet og modenhet. Når det er sagt, er det lite som tyder på at ikke Linux klarer dette på en grei måte. Linux framstår som et stabilt og effektivt alternativ som holder mål på de aller fleste felt. Linux har utviklet seg betydelig på en rekke områder, ikke minst gjelder det brukervennlighet. Mens du for ti år siden måtte være ekspert for å kunne installere en Linux-maskin, trenger du i dag ikke kunne stort mer enn å bytte CD-plater i maskinen. Dette er en av årsakene til at Linux har hatt en slik vekst som den har hatt den siste tiden.

Det er mange statistikker som sier noe om Linux' utbredelse og vekst. Tallene svinger mye ut fra hvilke parametrer som måles, eller hvem som måler dem. Ofte måles slike størrelser ut fra omsetning, og da kommer jo Linux naturlig nok dårlig ut. I løpet av 2002 har Linux økt med 41 prosent i servermarkedet, ifølge det uavhengige konsulentselskapet IDC. I dette markedet har Microsoft suveren markedsledelse med sitt Windows 2000-operativsystem. Linux har tatt steget opp på andreplass her, og har spesielt tatt markedsandel fra UNIX-varianter. Det kan virke som om det i hovedsak konvergerer mot to store operativsystemer for nettverk, Windows og Linux. I denne boka fokuserer vi nettopp på Linux i rollen som tjenermaskin i nettverk.

Operativsystemet Linux er, som de fleste vet, gratis, og kan lastes fritt ned fra Internett. De programmene som vi har valgt for de ulike tjenestene som gjennomgås, er også gratis. Du kan dermed sette opp fullstendige tjenermaskiner for et bedriftsnettverk uten å bruke én lisenskrone. Din kompetanse blir altså nøkkelen til å kunne gjøre dette. Å lese denne boka er et godt steg i riktig retning.

Hvordan bruke boka

Boka har som målsetning å være svært praktisk. Du får ikke maksimalt utbytte av denne boka om du setter deg ned i sofakroken og leser boka kapittel for kapittel. En blir ingen god Linux-administrator av bare å lese en bok. Best utbytte av lærestoffet får du dersom du installerer en testmaskin, helst i et nettverk med andre maskiner og gjerne med andre operativsystemer, og installerer de ulike tjenestene som gjennomgås. På denne måten kan du gjøre eksemplene som brukes i boka, modifisere på dem som du selv ønsker, og bygge ut din praktiske kunnskap innenfor Linux tjenestedrift.

Linux-distribusjoner

Linux kommer i mange forskjellige distribusjoner. Det som skiller disse distribusjonene, er først og fremst ytre ting, som grafisk grensesnitt, hvilke tilleggs-funksjoner som er med, eller hvordan systemet administreres. Linux-kjernen er den samme (bortsett fra at ulike versjoner av kjernen naturlig nok kan ligge til grunn).

Det betyr at det ikke spiller noen stor rolle hvilken distribusjon du kjører. Når du skal bruke Linux som tjenermaskin i et nettverk, bør du installere Linux "renest" mulig - det vil si med minst mulig tilleggsfunksjoner. Jo mer du installerer på en maskin, desto mer er det for administrator å ha oversikt over, og desto større sjanse er det for sikkerhetshull som potensielle hackere kan utnytte. La det være sagt med én gang - det er mange av både hackerne og sikkerhetshullene, så det er viktig å være på vakt. Dette kommer vi tilbake til i et eget kapittel om sikkerhet.

Alle tjenestene som gjennomgås i boka, kan (ofte med fordel) etterinstalleres, og vi gjennomgår hvor du finner programmene på Internett, og hvordan du installerer dem. På denne måten har du som administrator full oversikt over hva du har installert. Ved å gjøre det på denne måten får du også tak i siste versjon av alle tjenestene. Det er du nemlig ikke sikker på om du holder deg til de CD-ene du får med Linux-distribusjonen på.

Når dette er sagt, finnes det eksempler i boka som er avhengige av hvilken distribusjon vi har brukt i utviklingen av manus. Vi har brukt Mandrake 9.0.

Bokas websider

Boka har egne websider, som du finner under www.tisip.no/boker. På websidene finner du pekere til Linux-distribusjoner som du fritt kan laste ned. Videre er det pekere til programmene som gjennomgås, for alle tjenestene som er gjennomgått i boka.

For de som ikke ønsker å laste ned Linux over Internett (dersom du eksempelvis har en Internett-forbindelse som gjør dette upraktisk), har vi en tjeneste på websidene der du kan kjøpe CD-er for en billig penge.

Websidene er også ment å være et kontaktforum for dem som bruker boka, enten som faglærer, som student eller som en Linux-administrator. Andre Linux-operatører er en viktig ressurs som sitter på mye praktisk kunnskap som er vanskelig å få inn mellom to permer. Vi har opprettet en diskusjonsgruppe der du kan legge ut spørsmål om ting du lurer på. Andre lesere (og forfatterne av boka) vil følge med på denne diskusjonsgruppen og svare på innlegg. Dersom mange nok er aktive her, har vi etablert et viktig forum som hjelper til med å utvide kunnskapene til leserne på lang sikt.