SLANK

Om SLANK

_
_
Kontakt oss Fosen Fjellregionen Ytre Namdal Kompetansemiljø
_
_

<< Tilbake



 

Innledning

SLANK er et program for lokalt forankret næringsutvikling og kompetanseheving, hvor aktiv bruk av IT og utprøving av Rørvikmodellen er sentrale element

Prosjektsøknaden om SLANK-programmet er et resultat av en samordning mellom tre planlagte tiltak i regi av fylkeskommunene i Sør-Trøndelag (DIT-programmet), Nord-Trøndelag (Rørvikmodellen) og Hedmark (Koordinering av voksenopplærings-aktivitet i Fjellregionen). SLANK-programmet kombinerer og samordner de tre forutgående prosjektene både i forhold til tidsplan og aktiviteter og gir i tillegg en bedre ressursutnyttelse. I forhold til de separate prosjektbeskrivelsene ble budsjettet for SLANK-programmet redusert med omlag 4 millioner (til 16.66 mill). I tillegg er flere av aktivitetene utvidet i forhold til geografisk nedslagsfelt, ved at også Fjellregionen og Namdalsregionen er knyttet til aktivitetene i det opprinnelige DIT-programmet.

I brev av 13.07.00 fra KRD ble SLANK-programmet tildelt kr. 6 mill., en reduksjon med kr. 1,46 mill i forhold til søknad. KRD valgte å holde posten "Utvikling og gjennomføring av fag, kurs, seminarer" utenfor ved beregning av støttebeløpet. Opprinnelig budsjett for denne posten var kr. 4,2 mill.

Med bakgrunn i tildelingstilsagnet fra KRD ble nedsatt en egen prosjektarbeidsgruppe (PAG) utarbeidet et nytt forslag til organisering og budsjett. Dette notatet ble diskutert og godkjent i styringsgruppen for prosjektet. Den opprinnelige prosjektsøknaden og notatet fra PAG danner grunnlaget for denne reviderte prosjektbeskrivelsen.

Bakgrunn

Nye utfordringer

Overgangen til informasjonssamfunnet har stilt spesielt regionene overfor nye utfordringer. Internasjonale og nasjonale utredninger har pekt på evnen til å ta i bruk IT som en viktig faktor for å lykkes med å utvikle regionene videre. Utfordringene i distriktsregionene både i Sør- og Nord-Trøndelag, samt Hedmark dreier seg generelt i første rekke om å beholde og utvikle næringsgrunnlaget samt å beholde og få tilført innbyggere, spesielt gjelder dette unge med tilknytning til regionen. Disse utfordringene henger nøye sammen.

Næringsutvikling og kompetanseheving - to sider av samme sak

Videre utvikling i regionene er avhengig av et slagkraftig næringsliv. Kravet til kompetanse forventes å øke i næringslivet. Samtidig er det et faktum at ungdom som reiser vekk og tar utdanning som pr. idag ikke kan utnyttes i hjembygda, ikke kommer tilbake. I tillegg gir kompetansereformen regionene (og utdanningsinstitusjonene) store utfordringer i forhold til å legge tilrette for etter- og videreutdanning lokalt. Å skape arenaer/nettverk for kompetanse-utvikling lokalt, med koblinger til kompetanseleverandører, blir derfor en sentral utfordring. Det er også pekt på at de statlige høgskolene i regionene, forskningsinstitutter og andre typer kompetansemiljøer vil spille en viktig rolle for næringsutvikling i distriktene.

Aktiv bruk av IT - en nøkkelfaktor

I arbeidet med å videreutvikle regionene vil aktiv bruk av IT være en svært sentral byggesten. Målsettingen er å gjøre aktiv bruk av IT til et konkurransefortrinn for regionene. IT i denne sammeheng vil være alt fra økt innslag av IT i produkter og tjenester, nye produkter og tjenester basert på IT og utvikling av infrastruktur basert på IT. Dette innebærer både IT som en løsning i seg selv og IT som et verktøy får å nå løsninger (f.eks. IT som verktøy for kompetanseoverføring mellom utdanningsinstitusjon og lokal læringsarena/student).

Kompetansekartlegging og kompetanseutvikling

Økt evne til å ta i bruk IT i regionene krever også et solid kompetanseløft, ikke bare innen IT-området, men innen et bredt kompetansespekter. Det er viktig at den kompetansen som tilføres regionene også blir værende. Evnen til bruk av IT som verktøy for kompetanseoverføring vil stå sentralt. Et målrettet kompetanseløft krever kartlegging av kompetansebehovet i de enkelte regionene, samt styrking av evnen til å etterspørre relevant kompetanse.

I innstillingen "NY GIV - Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning" som ble overlevert Arbeids- og administrasjonsdepartmenetet (AAD) fra en partssammensatte arbeidsgruppe (ledet av Asbjørn Valheim) den 15.03.1999 tilrår arbeidsgruppen at det for å styrke kompetanseutviklingen i statlige virksomheter kan synes åvære behov for å øke erfaringer med kartleggingsarbeid. Arbeidsgruppen ser det i denne forbindelse bl.a. som viktig at;

  1. Det vurderes et prøveprosjekt med utvalgte statlige virksomheter for å vinne erfaring med kartleggingsverktøy og hvordan dette best kan tilpasses den enkelte virksomhets behov.
  2. Det stimuleres til at statlige virksomheter lærer av hverandres erfaringer med planlegging og kartlegging av kompetanse og gjennomføring av kompetansetiltak, og at det skjer et sterkere regionalt samarbeid om dette.
  3. Statlige virksomheter bør søke et nærmere samarbeid med ulike kompetansemiljøer som kan bistå virksomhetene i kartleggingsarbeid.

 

I fokus i hele Midt-Norge

Arbeidet med næringsutvikling, kompetansekartlegging og kompetanseutvikling i regionene har vært sentralt i fylkeskommunalt planarbeid i alle de tre involverte fylkene. I Sør-Trøndelag bl.a. gjennom arbeidet med "Fylkesdelplan utdanning og kompetanse - fra grunnskole til universitet 2000-003(11)", og "Strategisk Næringsplan" i Hedmark gjennom bl.a. "Fylkesplan for Hedmark, handlingsprogram 1999 -2000", delmål 3.1.5 og "Strategisk plan for Fjellregionen". I Nord-Trøndelag blir det i "Fylkesplan for Nord-Trøndelag 1996-1999" fremhevet at kompetanseheving er et område som gir størst samfunnsmessig avkastning, og bruk av fjernundervisning blir en sentral formidlingsteknologi av ekstern kompetanse.
_
^ Til Toppen Ansvarlig: bjorntl@tisip.no << Tilbake
_