Innledning
SLANK er et program for lokalt forankret næringsutvikling
og kompetanseheving, hvor aktiv bruk av IT og utprøving
av Rørvikmodellen er sentrale element
Prosjektsøknaden om SLANK-programmet er et resultat
av en samordning mellom tre planlagte tiltak i regi av fylkeskommunene
i Sør-Trøndelag (DIT-programmet), Nord-Trøndelag
(Rørvikmodellen) og Hedmark (Koordinering av voksenopplærings-aktivitet
i Fjellregionen). SLANK-programmet kombinerer og samordner
de tre forutgående prosjektene både i forhold
til tidsplan og aktiviteter og gir i tillegg en bedre ressursutnyttelse.
I forhold til de separate prosjektbeskrivelsene ble budsjettet
for SLANK-programmet redusert med omlag 4 millioner (til 16.66
mill). I tillegg er flere av aktivitetene utvidet i forhold
til geografisk nedslagsfelt, ved at også Fjellregionen
og Namdalsregionen er knyttet til aktivitetene i det opprinnelige
DIT-programmet.
I brev av 13.07.00 fra KRD ble SLANK-programmet tildelt kr.
6 mill., en reduksjon med kr. 1,46 mill i forhold til søknad.
KRD valgte å holde posten "Utvikling og gjennomføring
av fag, kurs, seminarer" utenfor ved beregning av støttebeløpet.
Opprinnelig budsjett for denne posten var kr. 4,2 mill.
Med bakgrunn i tildelingstilsagnet fra KRD ble nedsatt en
egen prosjektarbeidsgruppe (PAG) utarbeidet et nytt forslag
til organisering og budsjett. Dette notatet ble diskutert
og godkjent i styringsgruppen for prosjektet. Den opprinnelige
prosjektsøknaden og notatet fra PAG danner grunnlaget
for denne reviderte prosjektbeskrivelsen.
Bakgrunn
Nye utfordringer
Overgangen til informasjonssamfunnet har stilt spesielt regionene
overfor nye utfordringer. Internasjonale og nasjonale utredninger
har pekt på evnen til å ta i bruk IT som en viktig
faktor for å lykkes med å utvikle regionene videre.
Utfordringene i distriktsregionene både i Sør-
og Nord-Trøndelag, samt Hedmark dreier seg generelt
i første rekke om å beholde og utvikle næringsgrunnlaget
samt å beholde og få tilført innbyggere,
spesielt gjelder dette unge med tilknytning til regionen.
Disse utfordringene henger nøye sammen.
Næringsutvikling og kompetanseheving - to sider av
samme sak
Videre utvikling i regionene er avhengig av et slagkraftig
næringsliv. Kravet til kompetanse forventes å øke
i næringslivet. Samtidig er det et faktum at ungdom som
reiser vekk og tar utdanning som pr. idag ikke kan utnyttes
i hjembygda, ikke kommer tilbake. I tillegg gir kompetansereformen
regionene (og utdanningsinstitusjonene) store utfordringer i
forhold til å legge tilrette for etter- og videreutdanning
lokalt. Å skape arenaer/nettverk for kompetanse-utvikling
lokalt, med koblinger til kompetanseleverandører, blir
derfor en sentral utfordring. Det er også pekt på
at de statlige høgskolene i regionene, forskningsinstitutter
og andre typer kompetansemiljøer vil spille en viktig
rolle for næringsutvikling i distriktene.
Aktiv bruk av IT - en nøkkelfaktor
I arbeidet med å videreutvikle regionene vil aktiv
bruk av IT være en svært sentral byggesten. Målsettingen
er å gjøre aktiv bruk av IT til et konkurransefortrinn
for regionene. IT i denne sammeheng vil være alt fra
økt innslag av IT i produkter og tjenester, nye produkter
og tjenester basert på IT og utvikling av infrastruktur
basert på IT. Dette innebærer både IT som
en løsning i seg selv og IT som et verktøy får
å nå løsninger (f.eks. IT som verktøy
for kompetanseoverføring mellom utdanningsinstitusjon
og lokal læringsarena/student).
Kompetansekartlegging og kompetanseutvikling
Økt evne til å ta i bruk IT i regionene krever
også et solid kompetanseløft, ikke bare innen IT-området,
men innen et bredt kompetansespekter. Det er viktig at den kompetansen
som tilføres regionene også blir værende.
Evnen til bruk av IT som verktøy for kompetanseoverføring
vil stå sentralt. Et målrettet kompetanseløft
krever kartlegging av kompetansebehovet i de enkelte regionene,
samt styrking av evnen til å etterspørre relevant
kompetanse.
I innstillingen "NY GIV - Kompetanseutvikling, etter-
og videreutdanning" som ble overlevert Arbeids- og administrasjonsdepartmenetet
(AAD) fra en partssammensatte arbeidsgruppe (ledet av Asbjørn
Valheim) den 15.03.1999 tilrår arbeidsgruppen at det
for å styrke kompetanseutviklingen i statlige virksomheter
kan synes åvære behov for å øke erfaringer
med kartleggingsarbeid. Arbeidsgruppen ser det i denne forbindelse
bl.a. som viktig at;
- Det vurderes et prøveprosjekt med utvalgte statlige
virksomheter for å vinne erfaring med kartleggingsverktøy
og hvordan dette best kan tilpasses den enkelte virksomhets
behov.
- Det stimuleres til at statlige virksomheter lærer
av hverandres erfaringer med planlegging og kartlegging
av kompetanse og gjennomføring av kompetansetiltak,
og at det skjer et sterkere regionalt samarbeid om dette.
- Statlige virksomheter bør søke et nærmere
samarbeid med ulike kompetansemiljøer som kan bistå
virksomhetene i kartleggingsarbeid.
I fokus i hele Midt-Norge
Arbeidet med næringsutvikling, kompetansekartlegging
og kompetanseutvikling i regionene har vært sentralt i
fylkeskommunalt planarbeid i alle de tre involverte fylkene.
I Sør-Trøndelag bl.a. gjennom arbeidet med "Fylkesdelplan
utdanning og kompetanse - fra grunnskole til universitet 2000-003(11)",
og "Strategisk Næringsplan" i Hedmark gjennom
bl.a. "Fylkesplan for Hedmark, handlingsprogram 1999 -2000",
delmål 3.1.5 og "Strategisk plan for Fjellregionen".
I Nord-Trøndelag blir det i "Fylkesplan for Nord-Trøndelag
1996-1999" fremhevet at kompetanseheving er et område
som gir størst samfunnsmessig avkastning, og bruk av
fjernundervisning blir en sentral formidlingsteknologi av ekstern
kompetanse.
|