Kap 3: Anvendelser av Internett
Hva er egentlig ”Internett”?
Skal studere de vanligste protokollene:
Web
E-post
DNS
Ansvarsområder og prosess-skille

Hva er egentlig ”Internett”?
Infrastruktur
Tjenester
Roller
Trafikk

Applikasjonslaget: web
Enheter som inngår i webtjenesten
Format på request og response
Vedvarende forbindelser
Webhotell, virtuelle webtjenere
cookies

Enheter i webtjenesten

Formatet på HTTP-forespørsel

Formatet på HTTP-svar

Lokal mellomlagring
Objekter som er lagret lokalt på PC fra tidligere oppslag på webside, kan benyttes på nytt dersom det ikke er nyere versjoner på tjeneren
Sparer båndbredde, raskere visning
Styres av headerlinjer
Klient spør ”If-modified-since…dato”
Tjener svarer enten ”Not modified” eller sender objektet på nytt

Vedvarende forbindelser i HTTP
Raskere visning, spare belastning på linje
Nytt i HTTP v.1.1
Kan laste flere objekter fra en tjener på samme TCP-forbindelse
Slipper opp- og nedkopling med ekstra pakker
Styres av headerlinjer i meldingene
Klient ber om ”Connection: Kee-alive”
Tjener svarer ”Keep-alive: Timeout=15 (sek)”, verdi settes av tjener
Sjekk med Netstat

Webhotell, virtuelle webtjenere
En datamaskin kan være webtjener for mange virksomheter
Hver virksomhet må kunne vise sine egne sider, selv om vi etablerer forbindelse til en og samme maskin (felles IP-adr og port)
Styres av headerlinje ”Host”, som viser hvilket domenenavn vi gjør oppslag på. Hvert domenenavn får sin virtuelle webtjener
Eksempler på navn som betjenes av samme maskin:
aitel.hist.no
datakom.no
Finner dette med programmet NSLOOKUP

Informasjonskapsler, Cookies
Formål: gi bedre tilpasset respons på et weboppslag
Huske brukernavn, passord, menyvalg og lignende
Cookies lagres på klient, men det er tjener som foreslår opprettingen og hva innholdet skal være
Headerlinje ”Set-cookie: data,data”
Klient kan sperre oppretting av slike

Merk at:
Lokal mellomlagring (Betinget GET-funksjon), Webhotell, vedvarende oppkopling og cookies styres av headerlinjer
Nye headerlinjer kan opprettes uten at standarden må skrives om
Gjør HTTP veldig dynamisk, nye tjenester kan brukes av de som vil uten at gamle systemer blir inkompatible

Applikasjonslaget: e-post
Enheter som inngår
Forskjell på protokoll og format
SMTP, RFC822 og MIME
Slik virker Base64 koding

Enheter i e-post

SMTP er e-post sendeprotokoll
Har kun ansvar for å forflytte en melding fra en maskin til en annen
Bryr seg ikke om innholdet i e-post
Dialog mellom maskinene
Kan vises med Ethereal

Formatet på e-post

Formatet sier noe om innholdet
Opprinnelig definert i RFC 822, 80-talls
Krevde innhold skulle være US-ASCII-tegn for enkel ”SMS på Internett”
Nye behov: vedlegg, nasjonale tegnsett
Utformet MIME (Multipurpose Internet Mail Extensions)
Kan sende nytt innhold tilpasset gammel standard
Må kode om (base64, 8bit m.fl.)

Slik virker Base64 koding

Lesing av e-post
Nå er det klienten som ber om å få lastet ned et dokument (pull), i motsetning til SMTP som sender data (push)
To versjoner
POP3, vanligvis slettes fila på tjener når den er overført til klient
IMAP4, kan administrere filer i mapper på tjener. Fordel når samme e-post leses fra flere steder

Applikasjonlaget: DNS
Hva er DNS
Navneoppslag med DNS
Strukturen på domenenavn
DNS-tjenere har ulike roller
Rekursive og iterative oppslag
Innhold i ressursrecords

Hva er DNS
Et system for å administrere sammenheng mellom domenenavn og IP-adresser
Vi husker navn, maskinene bruker IP-adresser
Distribuert og delegert
Mange maskiner jobber sammen, ingen maskin alene har samlet oversikt
NORID har ansvar for oppretting av domenenavn under no-domenet

Navneoppslag med DNS

Strukturen på domenenavn

DNS-tjenere har ulike roller
Lokal navnetjener
Rot-tjener (de 13 utvalgte)
Toppnivå (generiske eller nasjonale)
Autoritativ, ikke-autoritativ
Rekursiv, ikke-rekursiv
Mellomlagrende, ikke-mellomlagrende

Rekursive og iterative oppslag

Ansvarsområder og prosess-skille