1
|
- Hva er egentlig ”Internett”?
- Skal studere de vanligste protokollene:
- Ansvarsområder og prosess-skille
|
2
|
- Infrastruktur
- Tjenester
- Roller
- Trafikk
|
3
|
- Enheter som inngår i webtjenesten
- Format på request og response
- Vedvarende forbindelser
- Webhotell, virtuelle webtjenere
- cookies
|
4
|
|
5
|
|
6
|
|
7
|
- Objekter som er lagret lokalt på PC fra tidligere oppslag på webside,
kan benyttes på nytt dersom det ikke er nyere versjoner på tjeneren
- Sparer båndbredde, raskere visning
- Styres av headerlinjer
- Klient spør ”If-modified-since…dato”
- Tjener svarer enten ”Not modified” eller sender objektet på nytt
|
8
|
- Raskere visning, spare belastning på linje
- Nytt i HTTP v.1.1
- Kan laste flere objekter fra en tjener på samme TCP-forbindelse
- Slipper opp- og nedkopling med ekstra pakker
- Styres av headerlinjer i meldingene
- Klient ber om ”Connection: Kee-alive”
- Tjener svarer ”Keep-alive: Timeout=15 (sek)”, verdi settes av tjener
- Sjekk med Netstat
|
9
|
- En datamaskin kan være webtjener for mange virksomheter
- Hver virksomhet må kunne vise sine egne sider, selv om vi etablerer
forbindelse til en og samme maskin (felles IP-adr og port)
- Styres av headerlinje ”Host”, som viser hvilket domenenavn vi gjør
oppslag på. Hvert domenenavn får sin virtuelle webtjener
- Eksempler på navn som betjenes av samme maskin:
- aitel.hist.no
- datakom.no
- Finner dette med programmet NSLOOKUP
|
10
|
- Formål: gi bedre tilpasset respons på et weboppslag
- Huske brukernavn, passord, menyvalg og lignende
- Cookies lagres på klient, men det er tjener som foreslår opprettingen og
hva innholdet skal være
- Headerlinje ”Set-cookie: data,data”
- Klient kan sperre oppretting av slike
|
11
|
- Lokal mellomlagring (Betinget GET-funksjon), Webhotell, vedvarende
oppkopling og cookies styres av headerlinjer
- Nye headerlinjer kan opprettes uten at standarden må skrives om
- Gjør HTTP veldig dynamisk, nye tjenester kan brukes av de som vil uten
at gamle systemer blir inkompatible
|
12
|
- Enheter som inngår
- Forskjell på protokoll og format
- Slik virker Base64 koding
|
13
|
|
14
|
- Har kun ansvar for å forflytte en melding fra en maskin til en annen
- Bryr seg ikke om innholdet i e-post
- Dialog mellom maskinene
- Kan vises med Ethereal
|
15
|
|
16
|
- Opprinnelig definert i RFC 822, 80-talls
- Krevde innhold skulle være US-ASCII-tegn for enkel ”SMS på Internett”
- Nye behov: vedlegg, nasjonale tegnsett
- Utformet MIME (Multipurpose Internet Mail Extensions)
- Kan sende nytt innhold tilpasset gammel standard
- Må kode om (base64, 8bit m.fl.)
|
17
|
|
18
|
- Nå er det klienten som ber om å få lastet ned et dokument (pull), i
motsetning til SMTP som sender data (push)
- To versjoner
- POP3, vanligvis slettes fila på tjener når den er overført til klient
- IMAP4, kan administrere filer i mapper på tjener. Fordel når samme
e-post leses fra flere steder
|
19
|
- Hva er DNS
- Strukturen på domenenavn
- DNS-tjenere har ulike roller
- Rekursive og iterative oppslag
- Innhold i ressursrecords
|
20
|
- Et system for å administrere sammenheng mellom domenenavn og IP-adresser
- Vi husker navn, maskinene bruker IP-adresser
- Distribuert og delegert
- Mange maskiner jobber sammen, ingen maskin alene har samlet oversikt
- NORID har ansvar for oppretting av domenenavn under no-domenet
|
21
|
|
22
|
|
23
|
- Lokal navnetjener
- Rot-tjener (de 13 utvalgte)
- Toppnivå (generiske eller nasjonale)
- Autoritativ, ikke-autoritativ
- Rekursiv, ikke-rekursiv
- Mellomlagrende, ikke-mellomlagrende
|
24
|
|
25
|
|